POSTNUMMER

«Hvert sted forvandler oss til flyktige lyster, men ytterst få svetter hedonisme.» Kyle gjentok setningen fra minnet, som en religiøs bønn. Dusjvannet fosset hardt, som kokende nåler mot huden. Tankene vandret til PrEP, kukringen, gjeld, Viagra og hevn. Mens han såpet seg inn, trakk han forhuden tilbake for å sjekke hodet. En dråpe spytt fungerte som forspill. Han elsket å skryte av det til fremmede rett før han trengte inn i dem. Ingen sexavhengig, bare en som fant lindring i uforpliktende cruising.

De oppdagede meldingene hadde formørket sinnet hans. Ja, tekstmeldinger. Utroskap kostet, og han visste nøyaktig hvor det gjorde mest vondt, for han var ikke fremmed for smerte selv. Han kledde på seg en lærsele med røde detaljer og valgte en jockstrap som matchet støvlene. Han fant fram en rumpeplugg fra samlingen, smurte den inn med glidemiddel og dyttet den opp i ræva. En hånlig grimase mot sitt eget bleke speilbilde i speilet kom før han gikk ut. Flagg preget nabolaget. Myndighetene visket bort regnbuer fra avenyene, men maktet ikke å fjerne dem fra balkongene. Det var Pride. «Og stolt av hva da?» hadde faren en gang spurt. Minnet ga næring til raseriet. Alkoholen oversvømmet snart tankene hans på tvers av flere circuit-barer. Han drakk tungt mens han rettet på bulen foran veltrente bartendere med mistroiske blikk. Han skilte seg ut som en muskuløs, maskulin hvit fyr: en hingst fra Midtvesten for noen, «white trash» for andre. Lett beruset vendte han tilbake til bilen for noen raske drag av sigaretten. Han la lighteren i hanskerommet og fortsatte mot det endelige målet: cruisingbaren. Mark dukket opp i tankene. De hadde valgt denne byen der vinteren aldri kommer, noe som fikk ham til å gruble over det nøyaktige øyeblikket kjærligheten deres brast. Det kom ikke noe svar. Han presset seg gjennom lærkledde kropper som svettet ecstasy over dansegulvet, og tok seg innover. En opplyst bar blafret dypt inne i en labyrint av kropper og stønn, omsvøpt av housemusikk. Omgitt av svette mannfolk og hender som inviterte til lek, luktet rommet av poppers og sex. Blinkende lysstråler tegnet opp skygger langs hjørnene av dette seksuelle sjakkbrettet. Han stanset i et rom hengt med dildoer og sexleketøy, og fikk øye på kropper stilt opp på rekke med kuker klare til å bli smakt på. Han tok straks en velvoksen en i munnen, et tilbud for fristende til å avslå.

Hans svakhet for gruppesex, runking i parker eller tilfeldige møter i mørke smau var aldri skjult. Ingenting spilte noen rolle lenger. Harmen som var født av svik krevde utløp. Andre hårete menn sto og så på mens de runket i det hjørnet: tjukke, årete kuker overalt. En mann snudde ham rundt, spredte rumpeballene hans, spyttet to ganger og begynte å lirke ut pluggen som satt fast. En bølge av lettelse skylte over Kyle, som følelsen av en flaske eksklusiv champagne som sprettes. Fyren reiste seg, smurte seg inn og støtte inn i den sultne ræva. Fakkellignende lysglimt sveipet over rommet og lyste opp dem som ventet på tur. Hender presset en fille dynket i poppers mot nesen hans. Han gispet for hvert støt som strøk mot prostataen, og hørte til og med stønnene fra et par ladninger som dryppet inni ham. Mer enn fem fyrer må ha tatt det hullet i løpet av det lærfebrilske raseriet, og knuste hans personlige rekord på fire. Han famlet rundt på gulvet til han fant pluggen, og skled den inn igjen mens han telte ladningene inni seg. Nesten ingenting spilte noen rolle lenger.

Kjøreturen hjemover gikk under opplyste rekker av byens palmer. Å slå på radioen ga bare politisk-religiøs propaganda, så han byttet over til spillelisten sin; Grace Jones strømmet ut. En flyktig tanke på Jonestown slo ham, men ble avfeid med en vantro risting på hodet. Om noen timer ventet kaffe, en dusj og en tur til flyplassen for å hente ektemannen. Sviket var ubestridelig, men sterkere bånd holdt dem sammen: gjeld, huset, hundene, familien. Natten var fortsatt kvelende varm. Da han mintes sin skyldbetyngede kåthet på sexklubben og kukene inni seg, betydde fint lite på dette tidspunktet. Å gå tilbake til rollen sin krevde bare den rette innstillingen: forbli en hardtarbeidende mann, hengiven overfor partneren, og fortsette å spille topp i et langt ekteskap.